Containerhavn – Start en drøm eller Sør som før?

Det må være lov å omtale nye meningsmotstandere som bakstreverske og kunnskapsløse, men spesielt dannet og informativt er det sjeldent. Lokalisering av containerhavna er et av flere prosjekt hvor ordføreren karakteriserer velgere med rivaliserende standpunkt slik. Dette til tross for at flere av byens ledende politikere også har bedt om en ny vurdering av KMV-tomta som containerhavn.

By- og samfunnsenheten i kommunen har nylig utarbeidet et notat som hovedsakelig låner argumentasjonen fra 2013-rapporten, og her legger administrasjonen til grunn en samlet containervekst på 570% i årene som kommer. La drømmer være fantasi og heller se på noen fakta.

I 2017 behandlet havna ca. 30 000 containere (46,310 TEU), mens tilsvarende tall for 2007 var ca. 44,000 TEU. I løpet av de 10 siste årene har altså containeraktiviteten økt med 5% (!).

Kommunens notat viser at containerkapasiteten for KMV-tomta er beregnet til 150,000 TEU, og konkluderer med at containerterminal på KMV-tomta blir for liten, når «behovet» og kravet er 263,000 TEU årlig. Vi er ydmyke for at vår kompetanse ikke er grenseløs, men tillater oss likevel å stille spørsmål ved realismen i anslagene i rapporten.

Sjursøya-terminalen er Norges største containerterminal. Forbruksvarer, gods, råvarer, matvarer og byggematerialer kommer inn i store mengder via sjøveien. Denne containerterminalen er på 137 dekar og har en containerkapasitet på 275,000 TEU i året. Den forsyner Oslos voksende befolkning, på nesten 700,000 mennesker, med alt den trenger. For 2017 så ble det behandlet knappe 210,000 TEU i Oslo.

Kristiansand Havn planlegger for en kapasitet på 263,000 TEU per år, altså omtrent like mye som Norges største terminal. Er dette virkelig det langsiktige behovet for Kristiansand?

Norges nest største containerhavn er i Larvik. Her behandles det opp mot 80,000 TEU årlig, noe som utgjør ca 30% av den kapasiteten som planlegges i Kristiansand. Per i dag har Larvik ca. 70% mer aktivitet enn den vi har i Kristiansand.

Det kan også være verdt å merke seg at Voss Production, som er en stor containerbruker, har gitt klart uttrykk for at dersom jernbanetilknytningen forsvinner, så vil Voss finne en annen havn. Det betyr at ved plassering av containerhavn på Kongsgård Vige, vil minst én større kunde forsvinne.

Til sist et lite paradoks. Havnestyret vedtok i sitt møte den 11. september 2018 bl.a. følgende; «Det forutsettes at flytting av Containerhavna gjennomføres på en økonomisk bærekraftig måte…». Kan man noensinne anta at en investering på minst 600 millioner pluss nye kaianlegg og ny infrastruktur (nye kraner m.m.), vil kunne forsvares med en beskjeden vekst i omsetning fra containervirksomheten, som altså i 2017 var på drøye 16 millioner med et resultat på drøye 1 million?

Er det bærekraftig eller «genialt pengebruk» at kommunen kanskje sitter igjen med en avkastning på rundt 0,16% av investert kapital i dette tilfellet?

Det er ingen hemmelighet at Folkelista er kritisk til å flytte containerhavna til Kongsgård-Vige, men ikke fordi vi er utviklingsfiendtlige. Vi er kritiske til flytting fordi det fremstår som usikkert om det er nødvendig, trolig kan området også benyttes alternativt. Leder av Havnestyret, Pål Harve fra Høyre, sier det rett ut: «Vi kan fortsatt være i mange år til på Lagmannsholmen.» Vi tror har han rett og at det ikke er «fantasifakta».

Andre Tofteland, kandidat på Folkelista
Karl Robertsen, samfunnsøkonom og sympatisør for Folkelista
Svein-Harald Mosvold Knutsen, kandidat på Folkelista

Publisert i Fædrelandsvennen 7. april 2019