Ansvarlighet blant dagens politikere?

Min lærer i samfunnsfag på Katedralskolen på slutten av 80 tallet innprentet i oss at politikk var fordeling av byrder og goder. Jeg har alltid vært interessert i politikk uten å ta steget ut å bli aktiv. Krevende jobb med mye reising og stor barneflokk er vel hovedårsaken til dette.

For omtrent 10 år siden ble mitt politiske engasjement vekket til live etter flere år i dvale. NRK stod på døren i min bolig på Grim og lurte på hva vi syntes om å få en overgangsbolig i nabolaget. Jeg hadde sporadisk fått med meg en debatt om dette i lokalnyhetene, hvor det var folkemøter på både Flekkerøy og Presteheia. Den ene profilerte politikeren etter den andre stod frem og fortalte hvor skummelt dette var. Om jeg ikke husker feil så var det forslag om å legge dette til Loland i Øvrebø, for i byen vår kunne vi ikke ha dette!

Jeg har alltid undret meg over hvor nestekjærligheten på Flekkerøya befinner seg? Siden rundt 50% (?) stemmer Krf der ute, ville en jo tro at de ville omfavne et slikt prosjekt, men den gang ei. Høyre og Krf stod hardt på barrierene, og selv om alle var enige i at Grim hadde en klar overvekt av forskjellige institusjoner, kommunal boliger m.m., så ble det flertall for Grim. 

På Grim ble det ingen folkemøter, men en bydel som gikk i dialog, søkte informasjon og fikk et bystyre til å innfri et flere tiår gammelt løfte om realisering av Idda Arena, slik at bydelen kunne få et felles møtepunkt for barn og unge. Etter hva jeg vet ble kapasiteten fort sprengt. Jeg har heller ikke hørt om en eneste hendelse fra overgangsboligen, i den sammenheng bemerkes det at jeg eier nærmeste bolig til denne, og ville nok derfor fort hørt om det var noe.

De siste årene synes jeg byen vår har blitt trukket inn i en dørgende kjedelig og konservativ styreform, hvor den ene Høyre-mannen etter den andre har sittet med klubben i bystyre. Krf har valgt en tilbaketrukket strategi, hvor det tydeligvis handler om å verne varaordfører vervet. Det største opposisjonspartiet , Ap, svinger heller ikke pisken i det åpne rom, ja før nå da… det nærmer seg jo valg… 

Parallelt disse årene har store og viktige saker blitt løftet frem på politikerens bord. Mange av innbyggerne har engasjert seg, oppriktig redd for hva som skjer med deres nærmiljø, og videre satt spørsmålstegn med de økonomiske prioriteringene. 

I mange av sakene sitter de som styrer med hånda på begge sider av bordet, de har styreverv i de samme selskapene som skal investere i såkalte indrefileter, og flere kjøper seg også eiendom i de samme prosjektene de selv er med å utvikler. De samme personene «kjefter» på sine egne innbyggere for at de har kommet for sent til det samme bordet. Problemet for oss «vanlige», som ikke sitter inne i alle mulige prosesser, er at det er vanskelig å vite når en skal engasjere seg og i hvilket omfang. 

Jeg tviler sterkt på at sittende bystyre representerer et flertall av folket når det gjelder lokasjon av ny containerhavn, bygging av Kunstsilo, ny ringvei kontra Gartnerløkka, hvor mange flere saker kan nevnes.

Ville det ikke vært mest demokratisk å avvente dette noen få måneder, i påvente av et nytt bystyre som inkluderer Søgne og Songdalen? Noen få måneder utsettelse på noe som får betydning for flere tiår og generasjoner er vel ikke mye å be om?

Vi er flere i byen som har kjent på en frustrasjon over egne partier i kanskje spesielt disse sakene, men også andre. Feks så burde en kunstskole blitt fordelt rundt med avdelinger i bydelene, i stedet for slik det nå legges opp til hvor alle må sluses inn til Odderøya, langt ifra fra kollektiv transport og ikke veldig miljørettet med bil inn fra alle bydeler. 

Frustrasjonen ble kimen til å tenke nytt, og Tverrpolitisk Folkeliste så dagens lys. Men oppstandelsen var knapt i gang, før flere profilerte politikere var på banen og snakket nedsettende om denne nye listen. Skuffende nok var det vår egen ordfører som gikk lengst, og stemplet dette som «Sør som før» og en «gjeng misfornøyde mennesker». 

I det store og det hele er det så langt Høyre folk som har vært på banen med en til dels fur(re)tete retorikk mot Folkelista, men også Venstre, som har mer en nok med å holde seg over sperregrensen, er ute å snakker oss ned. Krf hører vi ikke noe fra her heller, de har nok med å verne om varaordførervervet sitt, og er vel uansett enig med Høyre i alt og mangt?

Jeg vet ikke hva valget senere i høst vil bringe, men en ting er nå iallefall sikkert, vi som står på Folkelista er ikke redd for å møte retorikken til garvede politikere, eller politiske redaktører for den saks skyld. Vi er folkelige ressurser som ikke er bundet av politiske hestehandler. Kan hende flere av oss burde gått i politisk lære og kan hende vi ikke kjenner alle «normer», men det er kanskje best slik. Vi ønsker å bidra til en endring og forandring i vår kommune, uten å være bundet av historikk og avtaler på bakrommet. 

Så Vegard Launes, Ivar Bergundhaugen, Ordfører, ja, hele røkla, forsett gjerne å rakke ned på oss, og ikke ta oss på alvor, vi er jo uansett bare en ansamling av misfornøyde mennesker! Så får vi se hva våre innbyggere ønsker på valgdagen.

Leif Westgård, 8. Kandidat Tverrpolitisk Folkeliste

Publisert i Fædrelandsvennen 24. april 2019